«Kroppene våre er bare visne blader på livets tre» - Albert Einstein

Døden er en uunngåelig del av livet, og som mennesker har vi prøvd å forstå den i århundrer. Fra oldtidens sivilisasjoner, som bygde forseggjorte graver og pyramider, til moderne tradisjoner som begravelser og kremasjoner, har forholdet vårt til døden utviklet seg over tid. En slik moderne tradisjon som har blitt populær de siste årene, er bruken av kunsturner for å minnes våre kjære som har gått bort. Blant de ulike kunsturnene på markedet skiller Pulvis Art Urns seg ut på grunn av sitt unike og personlige preg.

De ikoniske Pulvis-minnesmerkene er utformet for å skape fred og ro. I arbeidet vårt fanger vi åndens intensitet og styrken som kommer etter smerte og tap. Håndverksarbeidene våre er symbolske, diskrete og meningsfulle, og de er det som trengs for å hedre minnet om en man er glad i. Filosofien vår er at kunsten er essensen i alt vi gjør, og vi henter inspirasjon fra filosofi, kunst, litteratur og mer.

I tankene Albert Einstein og Oscar Wilde hadde om døden, fant vi inspirasjon til å lage noen urner som feirer livet, samtidig som de erkjenner at døden er uunngåelig. La oss fortelle dere om mestringsmekanismene til verdens største tenkere, som navigerte i sorgens og dødens følelsesmessige landskap.

Oscar Wilde og Albert Einstein var to innflytelsesrike skikkelser i sin tid, begge kjent for sine særegne tanker om livet, kunsten og vitenskapen. Til tross for at de arbeidet innenfor ulike fagområder, reflekterte både Wilde og Einstein over døden i verkene sine og delte sine egne innsikter om dødelighetens natur.

Oscar Wilde, kjent for sin skarpe humor, satire og litterære stil, skrev: «Døden må være så vakker. Å ligge i den myke, brune jorden, med gresset som bølger over hodet, og lytte til stillheten. Ikke ha noen gårsdag og ingen morgendag. Glemme tiden, glemme livet, være i fred». Wildes tanker om døden er noen av de mest tankevekkende og tidløse ordene i litteraturens verden. Romanen hans «Bildet av Dorian Gray» utforsker temaet døden, og forholdet mellom skjønnhet, ungdom og dødelighet. Hovedpersonen, Dorian Gray, selger sjelen sin for evig ungdom, og maleriet hans, som bærer sporene etter syndene hans, blir en uhyggelig påminnelse om hans egen dødelighet.

En av Wildes oppmuntrende tanker er at «Man kan overleve alt unntatt døden». Er det ikke positivt at vi kan overleve smerte og alle slags problemer? Og kan døden være en slags lettelse? Kan du gjette hva denne dikteren, som var så flink med elegante formuleringer, sa som sine siste ord? Noe vittig, slik Wilde kunne ha sagt det. Han lå på et usselt hotell på Seinens venstre bredd, så seg rundt og sa: «Tapetet mitt og jeg kjemper en duell på liv og død. En av oss må gå.»

Albert Einstein skrev en gang: «Vår død er ikke en slutt hvis vi kan leve videre i barna våre og den yngre generasjonen. For de er oss; kroppene våre er bare visne blader på livets tre». Da hans kjære italienske venn Michele Besso døde, skrev Einstein et brev til Micheles søster: «Michele har forlatt denne merkelige verden litt før meg. Det betyr ingenting. Folk som oss, som tror på fysikk, vet at skillet mellom fortid, nåtid og fremtid ikke er noe annet enn en vedvarende, sta illusjon».  Er døden en illusjon? Når det gjelder universets og menneskelivets mysterier, er det største mysteriet, som mange er nysgjerrige på, men samtidig vet svært lite om, døden.

Er vi sikre på at døden ikke har noen fortid eller fremtid? Ifølge en studie av forskeren Robert Lanza kan ikke døden eksistere i noen reell forstand dersom rom og tid ikke er lineære. Slike ideer forstås gjerne intuitivt. Kanskje legger vi så stor vekt på vår rasjonelle, objektive, venstre hjernehalvdel at vi mister et av syne en verden som eksisterer rett ved siden av den. Kan vi velge hvordan vi tar farvel med livet? 

Kan vi velge når vi skal dra? Kanskje hvis Einsteins drømmer hadde gått i oppfyllelse: «Jeg vil dra når jeg selv vil. Det er smakløst å forlenge livet kunstig; jeg har gjort min del, det er på tide å dra. Jeg vil gjøre det elegant». Einstein trodde også på et liv etter døden, men ikke i tradisjonell religiøs forstand. Han mente at energien vår, eller essensen vår, fortsetter å eksistere etter døden, på samme måte som energi ikke kan ødelegges eller skapes i den fysiske verden. «Energi kan ikke skapes eller ødelegges: den kan bare omdannes fra én form til en annen». Einstein trodde at energien eller bevisstheten vår, på samme måte som energi i den fysiske verden, forvandles til noe annet etter døden, i stedet for bare å forsvinne.

Forfatter: Ana Jovanovic

------------------

Bli med oss og hjelp familier med å hedre minnet om sine kjære og kjæledyr gjennom kunst!

Affiliateprogrammet vårt er nå tilgjengelig på https://www.pulvisurns.com/pages/affiliate-program-by-pulvis-art-urns