Ars Moriendi

Døden er en uunngåelig realitet ved menneskets eksistens som har forundret filosofer i århundrer. Filosofi er en unik intellektuell disiplin der vi ser døden i øynene og forstår den evige døden gjennom prosessen vi kaller livet. I boken sin «The Book of Dead Philosophers» utforsker Simon Critchley de ulike perspektivene filosofer har delt om døden gjennom historien.

Hypotesen hans er at filosofi er ars moriendi, kunsten å dø. Når vi lærer å dø, lærer vi å leve. Det er en slags trussel som går gjennom hele boken, og begynner med Sokrates, fortsetter med sokratikerne, Cicero og Montaigne.

Ideen til Critchleys The Book of Dead Philosophers ble utløst av en linje fra Michel de Montaigne: «Hvis jeg var bokforfatter, ville jeg lage en fortegnelse, med kommentarer, over ulike dødsfall: Den som skulle lære menneskene å dø, ville lære dem å leve.» Critchley beskriver filosofiens hovedoppgave som en forberedelseshandling, en posisjon som bygger på Ciceros bemerkning: «Å filosofere er å lære å dø.»

Boken hans er grusom og dyptpløyende, men tidvis morsom, og forfatteren tar oss med til den metafysiske nekropolen. Critchley hevder at døden gir livene våre hastverk og mening, fordi den tvinger oss til å konfrontere vår egen dødelighet og tenke over hva som virkelig er viktig i livet.

Et annet viktig tema i boken er tanken om at døden ikke er noe å frykte: «Jeg er svært tiltrukket av ideen om livet som en feil, som en slags naturlig feil som vi forsøker å finne en metafysisk forsikring eller trøst for. Dette er kjernen i Schopenhauers mørke, komiske geni.» Kan vi møte vår egen eller andres død fritt og uten frykt? Selv Wittgenstein sier at tanken på å leve evig ikke vil løse noen av de avgjørende problemene.

Et av de tre innledende essayene i boken hevder at «Du kommer til å dø mens du ler» - et løfte som heldigvis ikke blir innfridd. Det merkelige er at en filosof ikke bare bør følge kunsten å dø, men også være munter i møte med døden. Hva betyr det?

Epicurus visste for eksempel at frykten for døden gjør oss ulykkelige, fordi vi stadig er redde for døden og bekymrer oss for hva som vil skje etterpå. Filosofen hadde en form for filosofisk terapi der han forsøkte å fjerne frykten for døden ved å gi slipp på lengselen etter udødelighet og akseptere vår dødelighet. Dette er en nøyaktig og korrekt kunnskap om naturen, en naturlig prosess, og vi kan oppnå en form for sinnsro eller fred, kalt ataraksia (på gresk), i møte med døden.

«Jeg er livredd for døden. Jeg er dødelig, helt og fullt, og jeg frykter døden. Derfor skrev jeg denne boken. Jeg skrev den for å finne ut hva filosofer har sagt om døden gjennom århundrene og årtusenene, men også for å konfrontere frykten. Hjalp det? Jeg tror det. Jeg er fortsatt redd for døden, men når jeg tenker på den, tenker jeg mer på mulighetene. Det er bra. Jeg ga boken til folk og presenterte dem for rikere tanker om spørsmålene om liv og død», sier Simon Critchley.

Forfatter:
Ana Jovanovic

------------------

Hjelp oss med å hedre minnet om deres kjære og kjæledyr gjennom kunst!

Partnerprogrammet vårt er nå tilgjengelig på https://www.pulvisurns.com/pages/affiliate-program-by-pulvis-art-urns